Klimablogg

Havet steg kraftig da Norge, representert ved en 2 meter høy boreplattform pumpet opp store mengder olje, og slapp ut 100 svarte heliumballonger merket CO2. Mens 60 mennesker sakte ble druknet av blått flagrende stoff, gjøyv de fire norske politikerne fra SV, Venstre, Arbeiderpartiet og Høyre løs på CO2-ballongene med hver sin saks. Etter få sekunder var tre av politikerne ute med skade.

- Vi fikk se en utrolig innsatsvilje fra de fire politikerne, og i løpet av sekunder var alle hundre CO2-ballonger stukket hull på, sier Sigurd Jorde fra Utviklingsfondet.

- Hvis vi ikke hadde avbrutt aksjonen på grunn av skadene, ville Nikolai Astrup (H) vunnet.

Klima sett fra Sør er et samarbeid mellom de sju miljøorganisasjonene Regnskogsfondet, Naturvernforbundet, WWF-Norge, Miljøagentene, Framtiden i våre hender, Utviklingsfondet og ungdomsorganisasjonen Spire. Målet med kampanjen er å sette søkelys på hvordan utslipp av klimagasser i rike land fører til dramatiske klimakonsekvenser i fattige land.

En gjennomsnittlig nordmann slipper ut rundt 10 tonn CO2 i året, omtrent ti ganger mer enn en gjennomsnittlig person i et utviklingsland.

Arrangørene takker alle som stilte opp på markeringen, og lover å fortsette arbeidet med å stanse klimaendringene.

For ordens skyld: Klimakuttene ble utført av politikerne med hver sin lille saks. Ved neste aksjon, deler vi ikke ut noe farligere enn en liten knappenål.

For spørsmål, ta kontakt med:
Arild Hermstad, Framtiden i våre hender: 98 03 67 62
Heidi Neilson, Miljøagentene: 47 60 18 57
Sigurd Jorde, Utviklingsfondet; 95 80 04 61

Klima sett fra sør er en informasjonskampanje drevet av WWF, Naturvernforbundet,
Regnskogfondet, Utviklingsfondet, Framtiden i våre hender, Miljøagentene og Spire, finansiert av
Norad.

Målet med kampanjen er å øke bevisstheten i det norske folk om at det er de fattige landene i
Sør som blir hardest rammet av de menneskeskapte klimaendringene. Disse er i hovedsak de rike landene, deriblant Norge, som har hovedansvaret for. Klima sett fra sør ønsker å skape debatt om hva Norge kan gjøre for å redusere sine utslipp og bidra til tilpasning og avbøtende tiltak i Sør.

29. august er det 100 dager til verdens ledere møtes i København for å lage en ny klimaavtale. Faren er stor for at avtalen ikke vil være ambisiøs nok til å kunne hindre dramatiske og irreversible klimaendringer. På lørdag vil unge, gamle, voksne og barn over hele verden vise at de er for en ambisiøs klimaavtale. Bli med på den globale happeningen du også!

Vi har en fantasktisk miniatyr av en oljeplattform. Vi har 60 meter blått stoff, 100 ballonger og politikere med sakser... Det vi trenger nå, er deg!

Møt opp på Universitetsplassen i Karl Johan kl 1230 lørdag 29. august. Her vil vi raskt øve på stuntet, sånn at alle er helt inneforstått med hva de skal gjøre. Selve stuntet begynner kl 1300 og varer til 1330.

Rollen din er enkel, men viktig. Sammen med en rekke andre mennesker skal du spille "klimaoffer". Når oljeplattformen begynner å forurense (slippe ut ballonger med påskriften CO2), vil vi at du skal gå bort til det blå stoffet, løfte det gradvis opp, og tilslutt nesten forsvinne bak det. Når Erik Solheim og resten av politikerne begynner å kutte CO2-utslippene, (dvs klippe i stykker ballongene), skal du la stoffet gradvis synke, helt til den siste ballongen er sprukket og du kan legge stoffet helt ned på bakken igjen.

---

Klima sett fra sør-kampanjen,
Global Migrants for Climate Action og
Muslimsk Studentforening krever:

Norske myndigheter må se klimaendringene fra Sør
Fattige nasjoner får mesteparten av de økonomiske og menneskelige kostnadene ved klimaendringer, til tross for at det er de rike landene som har stått for hoveddelen av klimagassutslippene. Med 100 dager igjen til København er det viktig at de rike landene  for alvor kommer på banen, både ved å kutte klimagassutslipp hjemme, og ved å støtte klimatiltak i Sør.

Vi krever at Norge kutter hjemme og bidrar ute!

1: Norge må redusere norske innenlandske klimagassutslipp
Norge må innen 2020 kutte sine innenlandske klimagassutslipp med minst 40 % i forhold til nivået i 1990.*

2: Norge må betale ned på sin klimagjeld ved å gi friske midler til finansiering av klimatilpasning og klimavennlig utvikling i Sør.
Norge må:

• Støtte tiltak for avbøting og tilpasning til klimaendringer i Sør.
• Videreføre og styrke regnskogssatsningen på 3 milliarder kroner årlig.
• Støtte en klimavennlig utvikling i Sør med finansiering av teknologioverføring, og utvikling og bruk av klimavennlig teknologi i sør.

Vi har tidligere brukt 3 milliarder kroner som et minstekrav på hvor mye Norge må betale i skadeerstatning til tilpasning. Forskning viser at utviklingen går raskere enn først antatt. Konsekvensene er større enn vi trodde, og summen som må brukes på avbøting av klimaskader, stiger stadig. Jo lenger vi venter med å gjøre noe, jo større vil summen bli. Vi ber regjeringen om å være spesielt lydhøre overfor de kravene som nå utarbeides av de fattigste landene.

Finansieringen av klimatiltak og klimatilpasning må i tråd med Klimakonvensjonen være tilleggsfinansiering. Slike midler må komme i tillegg til den delen av BNI (minst 1 prosent) som går til bistand Midlene må også komme i tillegg til midler som brukes til kjøp av karbonkvoter i utviklingsland.

* I klimaforliket har vi forpliktet oss til å redusere med 30% hvorav 2/3 på hjemmebane.

Bøndene i Malawi opplever klimaforandringer på kroppen. Forutsigbar og jevn regntid fra september til april, er erstattet av tørke eller flom. Det ny uforutsigbare værmønsteret har store konsekvenser for innlandsstaten i Øst-Afrika.

Av Sigurd Jorde



Innbyggerne i Bolero i Rumphi-distriktet nord i Malawi har samlet seg i klasserommet. Om været hadde fulgt sin vanlige timeplan, skulle det ha regnet nå. Men selv langt ut på høsten er jordene knusktørre. Bøndene - i det minste mennene - har lite å gjøre før regnet setter inn og kaster jordbruksfamiliene inn i en hektisk ny sesong. To og to deler de små skolepulter og forteller om utviklingen av været i området:

- Været har ingen timeplan lenger, det meste av regnet kan komme på en gang. Alt kan skje. Tidligere var det regn over alt, nå kommer det regn i små «lommer» og sterkt varierende mengder. Det er ikke lenger mulig å dyrke uten kunstgjødsel, oppsummerer en av innbyggerne.

En ond sirkel
De skulle gjerne hatt tilgang på gjødsel, men er for fattige til å kjøpe selv. Gjødselprisene er dessuten doblet det siste året grunnet høye oljepriser og konkurranse fra produsentene av biodrivstoff. De skulle gjerne hatt sement til å lage oppsamlingsdammer for vann og vanningsanlegg, noe de heller ikke har råd til.
Landsbygda i Malawi er fattig. Både kunstgjødsel, sement og andre innsatsvarer til landbruket ligger utenfor rekkevidde for svært mange. Jorda er skrinn og tørr, noe som gjør det vanskelig å produsere overskudd for salg - og det hjelper ikke at været for øyeblikket bare tillater én avling i året.
Jando Nkhwazi leder miljøorganisasjonen Rural Foundation for Afforestation (RUFA) som driver miljøarbeid og skogplantingsprosjekter Bolero og andre lokalsamfunn i nordlige Malawi. Han oversetter og oppsummerer lokalsamfunnets klagemål:
- Når man snakker med folk på landsbygda sier de «forholdene endrer seg». De vil fortelle deg at før, for lenge siden, pleide regnet å komme da og da. Eller: «Nå vet vi ikke når regnet kommer, eller når tørken kommer. Og vi pleide aldri å få så mye nedbør på en gang», forteller Jando Nkhwazi.

Tegn på klimaendringer
Både Malawis miljømyndigheter og flere av landets mange utviklingsorganisasjoner, er entydig og klar i sin oppfatning: Det handler om klimaendringer.
- Vi har kunnskapen til å knytte det som skjer med været på landsbygda til klimaendringer, mens de på landsbygda mer nøkternt beskriver det som at «tidene forandre seg», sier Nkhwazi.
Han får støtte fra Alex Saka, som leder miljødepartementets arbeid med klimaendringer.
- Vi ser flere tegn på klimaendringer i Malawi. Landet opplever et økende antall flommer og tørkeperioder. Det er også i ferd med å bli uvanlig varmt, og de såkalte kalde månedene i mai og juni er knapt kalde lenger, slår Alex Saka fast.
- Vi ser definitivt endringer, og effektene av flom og tørke har blitt mer alvorlige, sier Nkhwazi.
85 prosent av befolkningen i Malawi lever av småskala landbruk. Ingenting er mer grunnleggende for fattige småbønder, enn forutsigbarhet på når regntida kommer og hvor lenge tørketiden varer. Denne forutsigbarheten er nå er borte, og mange fattige bønder mister avlingene sine til tørke når de sår på vante tidspunkter - ved første regnskvett - og regnet siden uteblir.
- Av og til kan vi til og med ha flom og tørke det samme året, eller vi kan få flom i et område hvor det ikke regner, fordi vannet kommer med elva fra innlandsområder, sier Nkhwazi.

Ekstremvær
Været er ikke bare mer ustabilt, det er også mer ekstremt, forteller sjefsmeteorolog Jolamu Nkhokwe ved meteorologisk avdeling i Blantyre.
- Frekvensen og styrken i ekstremværet i Malawi øker. Vi har historiske data som viser stigende temperatur og mer ekstremvær, sier Nkhokwe.
Han peker på nettopp flom som et økende problem for Malawi. Det er ikke bare tørke som ødelegger en avling, flom kan være like skadelig. De siste årene har flere bønder fått hele avlingen vasket bort av elver som har gått over sine bredder, eller lavlandsområder som har blitt oversvømt.
Nkhokwe kan i generelle trekk forklare klimautviklingen i Malawi basert på målte data for nedbør og temperaturer. Men han har ingen gode modeller å støtte seg til når det gjelder framtidsutsikter for vær, vind og temperaturer i Malawi. Han henviser til FNs klimapanels rapport fra 2007 som slår fast at Afrika vil være en av de mest utsatte kontinentene for klimaendringer.
På spørsmål om klimaendringene i Malawi kan skyldes lokale forhold, som omfattende avskoging, blåser han av problemstillingen:
- Vi snakker om endret værmønster, og værmønsteret påvirkes ikke av slike lokale forskjeller. Det er tørke i både skogkledde og avskogede områder. Dessuten deler vi været med naboland som Zambia og Mosambik hvor de lokale forholdene er annerledes, sier Nkhokwe.
Selv savner han og avdelingen gode målestasjoner for å kunne måle værdata og varsle været. Det er langt mellom hver målestasjon, og meteorologene har ingen mulighet til å spå været lokalt, eller varsle flom.

Først flom, så tørke
I landsbyen Maganga like ved Malawisjøen har de i løpet av året opplevd både flom og tørke. I januar 2008 ble landsbyen rammet av flom som ødela det meste av avlingene som nettopp var plantet. Nathan Phiri filmet flommen med mobilkameraet sitt; de oversvømmende åkrene minner lite om det tørre landskapet som denne høsten omgir landsbyen.
- Flommen vasket bort avlingene. Når familiene plantet på nytt etter at flommen trakk seg tilbake så kom tørken. I dag mangler 80 prosent av familiene i landsbyen mat på grunn av flommen i januar, forteller Phiri.
Nathan Phiri er sekretær for den lokale krisekomiteen, Civic Protecton Committee, som nå finnes i hver landsby etter initiativ fra myndighetene for fem år siden. Komiteene merker at de har fått mer å gjøre de siste årene. Tidligere var det ikke nødvendig med slike komiteer. Phiri forteller videre at mange av familiene nå spiser bare mangoer, både til lunsj og middag. Tørre maisstengler, inntørkede blomster uten kolber, vitner om den mislykkede avlingen etter flommen. Enkelte av barna i landsbyen er tydelig underernærte, noe som vitner om konsekvensene.
- Dette vil få politiske følger. Innbyggerne her har begynt å registrere seg før neste års valg, sier Nathan Phiri.
I Maganga lever innbyggerne også av fiske i Malawisjøen noen kilometer unna. En ulykke kommer sjelden alene; fiskebestanden i innsjøen synker jevnt, og det blir stadig vanskeligere å fange nok fisk til å mette landsbyen. Problemet gjelder de fleste landsbyene langs Malawisjøen, som deles av Malawi, Mosambik og Tanzania. Årsaken er overfiske fra en økende befolkning og konkurranse mellom kanofiskerne og de større fiskebåtene.
Nede ved innsjøen tar vi imot to eldre menn som padler til land. De har vært ute fra tidlig morgen til fire om ettermiddagen. Begge ser slitne ut. Resultatet fra en dags arbeid: Fem mellomstore fisker på deling.

Effekten forsterkes
Gracien Banda jobber i den uavhengige organisasjonen Centre for Environmental Policy and Advocacy (CEPA). De bekrefter at klimaendringer ikke er Malawis eneste problem.
- Overutnyttelsen av naturressurser og miljøødeleggelser øker effekten av klimaendringer. Malawi har ikke tatt godt nok vare på sine naturressurser. Det forsterker effekten av klimaendringer, slik at flom og tørke blir mer ødeleggende enn det ellers ville vært.
Det gjelder også motsatt vei: Når landet opplever tørke på grunn av klimaendringer, kan ikke lenger innbyggerne ty til naturen for å overleve. Skogen, som kunne gi inntekter fra salg av ved, er borte, og ville dyr som kunne spe på matbudsjettet, er for lengst spist opp.
De økende antall flommer er ofte i seg selv et resultat av at trær og annen vegetasjon langs elveløpene er hugget ned og dermed ikke holder vannet tilbake. Elver som tidligere rant året rundt, har nå bare vann i regntida. Kraftig regn og mangel på vegetasjon, fører igjen til jorderosjon og tap av dyrebar matjord.
Befolkningspress og overutnyttelse av naturressurser som jordbruksland og skog, sammen med klimaendringer, er problemer som påvirker hverandre gjensidig, slik at det blir vanskelig å skille de fra hverandre. Resultatet er likevel gitt; en fattig, rural befolkning får en enda vanskeligere hverdag.
Hvordan skal befolkningen i Malawi kunne takle alt dette?

Klimatilpasninger
David Mkwambisi er medforfatter av en rapport om klimaendringer og landsbysamfunn i Malawi, utgitt av Noragric for Den norske ambassaden i Malawi.
- På grunn av klimaendringene er ikke jordbruk lenger en hovedinntekt, særlig blant unge menn. Når de ikke lenger ser jordbruk som en mulighet, flytter de heller inn til byene. Du vil se mange unge menn i byene som driver med arbeid som egentlig ikke er viktig for den nasjonale økonomien. Ofte driver de småhandel og kan selge noe så enkelt som en kulepenn på gata for å livnære seg, fordi de ikke kan overleve på landsbygda, forklarer Mkwambisi.
- Vi ser også en innvirkning for kvinner og barn, som må gå lang vei etter vann på grunn av tørke.
Klimaendringer har gjort framtidsutsiktene til Malawi usikre. Jordbruket er avhengig av regnvann, og det finnes for øyeblikket ikke vanningssystemer som kan bidra til vanning i tørken eller ta unna flom i regntida. Mkwambisi spår en nedgang i avlingene i jordbruket på 50 prosent neste ti år, med økende fattigdom som resultat.
Det trengs grundig innsats om Malawis innbyggere skal takle klimaendringene og unngå katastrofe. Stikkordet er klimatilpasning. Det finnes ikke én god løsning, men mange, og flere muligheter er heldigvis kjent som god landbruksutvikling: Det finnes tørkeresistente frøtyper, flere typer matplanter; både grønnsaker og korn, treplanting, økologisk og lokalprodusert gjødsel, oppsamling av vann og vanningsanlegg, og støtte til lokalt, småskala næringsliv. Målet er å styrke den store befolkningen på landsbygda og gjøre folk i stand til å takle nye utfordringer.
For to år siden la myndighetene fram en klimatilpasningsplan, men ingen har ennå sett noe konkrete resultater. Myndighetene skylder på at de ikke har fått ekstern finansiering.
De globale finansieringsmekanismene for klimatilpasning er naturlig nok et av de viktigste tema for utviklingsland under de pågående forhandlingene fram mot en klimatoppmøtet i København 2009.
- Jeg tror Vesten ikke ønsker å høre at de er medansvarlige for klimaendringene og derfor bør være med å betale for skaden, sier Gracien Banda i miljøorganisasjonen CEPA.
- De ser på klimatilpasning som veldedighet, men prinsippet om at den som forurenser skal betale er bare vanlig sunn fornuft! Vi er nødt til å gjenta dette hele tiden. Det vil minne de som forurenser om at det ikke går an å fortsette å forurense, og la være å betale for seg. Hvis de rike landene endrer seg, vil også utviklingsland følge etter, avslutter Banda.

Sigurd Jorde er informasjonsmedarbeider i Utviklingsfondet.

Hvor mye av vår jordklode skal være beboelig når vi er borte? Det er ikke opp til generasjonene etter oss å bestemme, men opp til oss.

Hva er klimarettferdighet? Én person i Norge slipper i løpet av et helt år ut like mange tonn klimagasser som 87 nepalesere gjør.